- Plast er også en ressurs – ROAF: Romerike avfallsforedling IKS

– Plast er også en ressurs

– Plast har fått et veldig dårlig rykte på seg de siste årene – og med rette, men vi må ikke glemme at når plasten blir kildesortert og gjenvunnet er den også en viktig ressurs.

– Det er selvsagt helt essensielt at vi rydder opp plasten i havet, men vi må gå til kilden for å få virkelig bukt med problemet. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, sier salgssjef Terje Skovly i ROAF. ROAF er lokal samarbeidspartner for årets TV-aksjon «Et hav av muligheter», og i år går pengene til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. Midlene er øremerket prosjekter i Thailand, Indonesia, Filippinene og Vietnam.

– I en optimal og fungerende sirkulærøkonomi blir ingen plast kastet, men absolutt alt blir resirkulert og gjenvunnet. Alt avfall er en ressurs, sier Terje Skovy i ROAF.

- I en optimal og fungerende sirkulærøkonomi blir ingen plast kastet, men absolutt alt blir resirkulert og gjenvunnet. Alt avfall er en ressurs, sier Terje Skovy i ROAF.

DÅRLIG RYKTE

– Plast brukes jo til alt, og den er til tross for sitt dårlige rykte et svært anvendelig og unikt produkt. Det er lett i vekt og det er lett og forme, sier Skovly, og peker blant annet på plastemballasje i matvareindustrien som sørger for å forlenge holdbarheten, noe som igjen sørger for reduksjon i matsvinnet. ROAF har et av verdens mest avanserte ettersorteringsanlegg for mat- og restavfall, og i 2019 ble det sortert ut og gjenvunnet 9,86 kilo plast per innbygger i ROAFs nedslagsområde. Dette tilsvarer omtrent 2000 tonn med resirkulert plast, noe som sparer naturen for uttak av omtrent 4000 tonn råolje.

– Vi må slutte å se på plast som avfall. I en optimal og fungerende sirkulærøkonomi blir ingen plast kastet, men absolutt alt blir resirkulert og gjenvunnet. Alt avfall er en ressurs.

– Hva skal til for at plasten som havner på avveie i Sørøst-Asia skal bli sett på som en ressurs?

– Den blir allerede sett på som en ressurs, men mye av sorteringen foregår på enkeltindividnivå. Svært mange mennesker i disse landene lever av å sortere plast som de finner på søppelfyllinger. De sorterer alt for hand og selger videre til oppkjøpere. Men dette systemet må løftes enda mer opp av både lokale interesser, investorer og myndigheter. Slik at man kan skape arbeidsplasser og ikke minst sørge for en enda større andel gjenvinning og bevisstgjøring.

ALARMKLOKKENE RINGER

Det er en gigantisk jobb som må gjøres i Sørøst-Asia for å få bukt med plastforsøplingen. I 1990 produserte hver innbygger i Vietnam i snitt 3,8 kilo plast. 28 år senere hadde tallet steget til 41,3 kilo per innbygger. For Thailand er det samme tallet 66,4 kilo ifølge den vietnamesiske nettavisen vnexpress.net.

Alarmklokkene har heldigvis begynt å ringe i de fire aktuelle landene. Den Thailandske regjeringen har for lengst innsett alvoret i situasjonen, og har iverksatt flere programmer som går ut på å redusere plastavfall og legge til rette for enda mer gjenvinning. Indonesia har gått kraftig til verks og har vedtatt å redusere plastforsøpling i havet med 70 % innen 2025, og i tillegg skal all plastforsøpling være eliminert i sin helhet innen 2040, ifølge World Economic Forum.

 

SYSSELSETTING

Avfalls- og gjennvinningsbransjen i Norge sysselsetter mer enn 8000 mennesker. Et tilsvarende regnestykke med et folkerikt land som Indonesia ville kunne bety et tilsvarende potensial på omtrent 400.000 mennesker.

– Det er lett å tenke at disse landene i Sørøst-Asia er land som ligger langt etter den vestlige verden, men vi må ikke glemme at det bare er en generasjon siden vi i Norge tømte vårt eget avfall rett på fyllinga, og ofte gikk disse rett i havet, sier Terje Skovly. Han håper at TV-aksjonen skal være med på å rette et enda større fokus mot plastforsøpling også her til lands.

– Dette er ikke et problem som bare gjelder et sted langt borte. Dette gjelder oss alle.

Har vi norske forbrukere tatt innover hvor mye avfall vi egentlig produserer?

– Nei, det tror jeg virkelig ikke. Vi ser heldigvis en dreining blant de yngre, de tar mer ansvar og er tidligere ute med å ta mer fornuftige løsninger i bruk. Men vi er alle nødt til å se oss selv i speilet og få ned forbruket vårt, for det er ikke bærekraftig slik det er i dag.

I Norge ble det i 2019 gjenvunnet omtrent 52000 tonn plast i Norge, noe som tilsvarer i underkant av 10 kilo per innbygger. Samme år kastet hver nordmann i gjennomsnitt 427 kilo avfall, og av dette blir omtrent 40 prosent returnert til materialgjenvinning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

 

 

Fakta om plast

  • I Norge ble det i 2019 gjenvunnet omtrent 52000 tonn plast, noe som tilsvarer i underkant av 10 kilo per innbygger.
  • Samme år kastet hver nordmann i gjennomsnitt 427 kilo avfall,
  • Av all plasten vi kaster går omtrent 40 prosent til materialgjenvinning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.