Batterier er farlig avfall

Nordmenn er blitt mye flinkere til å sortere glass- og metallemballasje, men fortsatt er det for mange batterier som havner i restavfallet.

ROAFs plukkanalyser for 2019 og 2020 er stabile når det gjelder feilkasting av batterier i restavfallet. I snitt kaster innbyggerne i ROAF-kommunene 0,1 kilo batterier per innbygger i året, noe som gir en totalvekt på 20 tonn årlig.

– Det er selvsagt positivt at vi ikke har sett en økning i dette tallet de siste par årene, men brannfaren er jo der uansett, sier kommunikasjonsdirektør Line Malmo i ROAF. I juni i fjor var det brannutrykning til Bølerveien 93 på Skedsmo etter at et sykkelbatteri tok eksplosiv fyr inne i ettersorteringsanlegget (ESAR). Selv om det ikke gikk utover liv eller helse, var det likevel en skremmende opplevelse for de som var i nærheten. Stikkflammene stod tre meter til værs fra batteriet, forteller Line Malmo:

– Brannen oppstod under pressing av spray- og brusbokser. Inne i pressa blir det svært høyt trykk, og et batteri kan da fort bli til en brannbombe. Selv et bittelite batteri kan utgjøre en stor fare, for det skal jo som kjent bare én fyrstikk til for å starte en brann, sier Malmo. Hun presiserer at ett batteri i restavfallet er ett for mye. På en tidligere plukktest i ettersorteringsanlegget ble det tatt ut 80 batterier per time.

Sykkelbatteri

Over viser ROAF-ansatt Dogukan Øzdemir frem sykkelbatteriet som startet brannen ved ettersorteringsanlegget til ROAF i juni i fjor. Sykkelbatterier kan ha så mye som 48 volts spenning og når polene kortslutter kan det oppstå svært farlige situasjoner. Gamle eller ødelagte sykkelbatterier kan returneres helt gratis på alle våre gjenvinningsstasjoner.

Sirkel

Retur- og gjenvinningsbedriften Sirkel i Fredrikstad tar i mot 100.000 tonn glass og metallemballasje i året. Markeds- og kommunikasjonssjefen i Sirkel, Gunhild Solberg, sier de har merket flere batterier blant blant glass- og metallemballasjen den siste tiden:

– Siden det nye anlegget vårt på Øra i Fredrikstad åpnet i fjor har vi hatt tre branntilløp. Det foreligger i dag ingen tallanalyser på batteriforekomsten, men basert på generell oberservasjon ser vi en merkbar økning av batterier det siste halvåret.

– Hva tror du årsaken til dette kan være?

– Dette blir jo bare spekulering, men det kan jo ha noe med Corona-situasjonen å gjøre. Folk har fått tid til å rydde på loft i kjeller, og da har gamle batterier havnet i glass- og metallemballasjen. Flere kommuner har jo også fått egne glass- og metallbeholdere til enkelthusstander, og det kan jo hende at det da blir lettere for enkelte å kvitte seg kjapt med problemet. Men batterier er jo ikke metallemballasje, sier Solberg.

Batterier og farlig avfall

Å bli kvitt farlig avfall handler om å lage seg gode rutiner. Alle som selger batterier er forpliktet til å ha egne returordninger for retur. Da kan du enkelt bare samle batteriene i en liten boks eller pose, og ta med til butikken en gang i blant. Der kan du som regel også levere lyspærer og annet småeletronisk avfall. ROAF deler ut gratis og solide sorteringsposer for batterier, småelektrisk og lyspærer, i tillegg til større beholdere for retur av farlig avfall.

Teip gjør susen

En teipbit på begge batteripolene er en enkel og kjapp forsikring for å hindre branntilløp. Selv et lite husholdningsbatteri kan ta fyr dersom polene kommer i kontakt med hverandre. Dette er spesielt viktig dersom du har en boks med brukte batterier stående i en boks. En kortslutning da kan gjøre hele boksen til en brannbombe.

Er batteriet  helt tomt?

Du kan enkelt finne ut om det er mer strøm igjen i et vanlig husholdningbatteri ved å stille det opp på en hard flate, for eksempel på kjøkkenbenken. Slipp batteriet fra et par centimeters høyde ned mot flaten. Er tomt batteriet tomt vil det sprette litt og ramle over på siden, mens et batteri som er helt fullt vil oppleves som stødigere, og kanskje også bli ståande etter at det er sluppet. Test gjerne med to batterier – ett som du vet er helt fullt og ett som er tomt, så lærer du kjapt forskjellen.

Fakta om batterier

 

  • Et helt vanlig AA-batteri kortslutter dersom de to polene kommer i kontakt med hverandre. Da er brannfaren overhengende.
  • En liten teipbit på batteripolene før batteriet legges i returboksen for farlig avfall er en enkel forsikring for å hindre brann.
  • I en statistikk fra EU i 2018 er Norge blant de dårligste landene til å samle inn og returnere gamle batterier.
  • Verdens første batteri ble funnet opp i 1799 av italieneren Alessandro Volta.
  • En gruppe australske forskere har tatt patent på et nytt lithiumbatteri med langt større kapasitet enn i dag. Dersom de lykkes vil eksempelvis en el-bil kunne gå så mye som 1000 km på én lading. I dag går el-bilene med lengst rekkevidde litt over 600 kilometer før de må lades opp igjen.